Som voksen har jeg innsett at hele livet har vært en lang læringsprosess i forhold til den jobben jeg har
i dag.

Det har blitt mye tegning, sying, snekring og annen forming opp gjennom oppveksten.
Min mor er utdannet formingslærer i den ”gamle skolen” (før Statens kvinnelige industriskole/senere
Statens Lærerhøyskole i forming), der ting ble gjort veldig nøyaktig. Jeg husker godt at jeg tidlig begynte
å sy lukkede former, som for eksempel bilder og kosedyr, for å slippe å få kritikk for vrangsiden.
Jeg hadde arvet en Singer symaskin med sveiv (uten strøm), og den brukte jeg mye.

I Atriumvn 7B på Ski i Akershus var høvelbenken fast inventar på kjøkkenet, og lukten av trespon var mer
vanlig enn eksotiske middagsretter. Min mors familie fra Dovre har lange tradisjoner i kunsthåndverk i tre,
spesielt treskjæring, og den interessen har min mor videreført. Da jeg var 10 år gikk hun ett år på
treskjærer og møbelsnekkerlinja på Hjerleid på Dovre. Jeg og min søster var med på lasset og jeg fikk
smaken av å bo på Dovre.

Sannsynligvis har alt dette betydd mer for meg og mine valg, enn hva jeg har tenkt tidligere.

I dag skjønner jeg at timer med bl.a. dekorering av skolebøker og støvler, sydde sopper og hekling av all
verdens fabeldyr, ….ikke er forgjeves. For ikke å snakke om min samlemani, gjennom mange år.
Alt kan brukes, og jeg vet jo aldri hva jeg kan få bruk for…